You know my name, not my story..

Ja, siden det er så mange som skriver om livet sitt så inspirerte det meg til å skrive litt om det jeg har gått igjennom selvom det er veldig vanskelig å utdype seg egentlig.

Jeg hadde vært på tivoli med en god venninne. Vi hadde det kjempegøy helt til vi gikk i radiobilene. Vi hadde kjørt litt rundt om kring, med noen andre folk. Men så plutselig fikk jeg en kjempe ekkel følelse inni meg, akkurat som om jeg bare gikk ut av kroppen min. Jeg knep venninnen min hardt i armen og løp ut av radiobilene. Det var helt stressende å finne veien ut, det føltes ut som om jeg gikk rundt i ring.
Tilslutt så fant jeg veien ut og ringte til faren min sånn at han kunne hente meg.

Når jeg hadde komt meg hjem så ble jeg faktisk ganske så bra igjen. Dette var altså i romjulen, når jeg skulle på skolen igjen så ble alt så rart inni meg. Dere kan tenke dere at dere holder på å besvime, den følelsen du får før du besvimer, den følelsen hadde jeg heletiden. Uansett hvor jeg gikk så fikk jeg den, jeg fikk den bare jeg stod i ro.
Etter en stund så fikk vi beskjed at vi skulle på Fagerli leir. Jeg tenkte positivt, at jeg kom til å klare dette. Vi satt på toget i 3 timer tror jeg. Alt var bra, "svimmelheten" ( altså at det føltes ut som om jeg var utenfor kroppen min) var plutselig blitt vekke, etter å ha tenkt positivt. Når vi hadde komt fram så skulle vi rett på ski, jeg hadde det kjempegøy. Tenkte ikke litt på at jeg var "svimmel". Men det varte bare i 1 dag, neste dagen så følte jeg meg like ille som jeg var på tivoliet. Jeg var oppi skibakken når jeg merket at jeg sakte ?gikk ut av kroppen? min. Jeg løp ned til læreren min å spurte om jeg ikke kunne få lov til å gå inn å legge meg for å se om det gikk bedre. Det fikk jeg lov til så jeg gikk inn på rommet fordi der følte jeg meg på en måte trygg.

Mens jeg satt der tenkte jeg på, hvorfor akkurat meg? Hvorfor må jeg akkurat ha det sånn? Det var så urettferdig.
Jeg satt der lenge, men det ble bare verre og verre. Tilslutt føltes det ut som om jeg skulle dø, og nå overreagerer jeg ikke.

Dere må nesten tenke dere hvordan det er og plutselig gå ut av sin egen kropp.. nei, dere kan ikke forestille dere hvordan det er engang. Det er helt J*** om jeg får si det på godt norsk. Det føles ut som om det er en bjørn som jager deg, og du må løpe det raskeste du bare kan for å få deg vekk. Den redselen du får når det skjer fikk jeg bare jeg gikk på senteret. Den følelsen måtte jeg gå med i over 1 år. Jeg kunne ikke gå utav huset etter det som hadde skjedd, jeg kunne ikke gå på senteret uten å ha en voksen med meg. Jeg måtte bli kjørt på skolen og fulgt inn i klasserommet. Så ille var det.
Når jeg så meg i speilet så var det ikke Lisa jeg så, jeg så en helt annen jente. En jeg absolutt ikke kjente igjen. Alt var helt forandret. Mange av dere tror sikkert at jeg tuller nå, men jeg er helt serriøs.

Etter noen uker, eller så var det måneder, så fant jeg ut at å pushe meg til det jeg hadde lyst til, faktisk fungerte. Så jeg og en veldig god venninne av meg gikk på senteret. Det høres kanskje helt teit ut at jeg ikke greide å gå på senteret, men det er en følelse som virkelig må oppleves selv for å vite hvor grusomt ekkel den er. Selvfølgelig blir det helt annerledes når noe som du aldri har opplevd før kommer til deg, du vet ikke hva det er, du vet ikke hvordan du får det vekk, du er redd for å ha det hele livet ditt, du blir dårlig, du blir deprimert, du får angst osv?

Det var engang jeg virkelig var på mitt dårligste, jeg hadde nettopp vært hos psykologen, jeg hadde det helt elendig.
Jeg var så deprimert, jeg satt å tenkte på gamle tider. Når jeg var liten, når jeg var frisk. Jeg satt å tenkte på om hva folk hadde sagt om jeg hadde gått bort. Om de hadde blitt lei seg, om de hadde brydd seg i det heletatt..
Jeg tenkte at det ikke gjorde noe om jeg hadde gått bort. At alt ville gå mye bedre, at jeg hadde hatt det mye bedre oppe i himmelen. Jeg tenkte på å ta selvmord, i flere timer satt jeg å grublet. Ett år med denne "sykdommen" .. Jeg orket rett og slett ikke mer. Mamma kom inn, jeg sa hva jeg satt å tenkte på. Jeg så at mamma ble trist, hun sa at det var så mange som var glad i meg, og at alt skulle bli bedre tilslutt.
En dag etter at jeg hadde vært hos psykologen så sa mamma at vi skulle til en dame som drev med alternativ behandling. Jeg ante jo ikke hva det var, men mamma sa at det kunne være bra for meg.
Når vi kom dit så satt jeg meg i en stol, og jeg fikk sånne bånd som jeg skulle ta rundt hendene, hode og føttene. Det var en slags maskin som ga meg energi (?) også kunne hun damen se på skjermen og se hva slags følelser jeg hadde inni meg. Jeg fikk da vite at jeg var deprimert, at jeg var redd, at jeg savnet noen ( katten min hadde faktisk dødd noen dager før ) at jeg var sjalu ( på alle vennene mine som var friske) og at jeg var en grubler ( grubler på hva som helst! )

Det den maskinen også gjorde var og på en måte få vekk de negative følelsene. Se for deg at du har 10 mursteiner i en usynelig ryggsekk. De mursteinene er de negative følelsene dine. Se for deg at alle de mursteinene går vekk, da går jo også de negative følelsene dine vekk og du føler deg mye bedre. Det samme skjedde med meg.
Sykdommen min var egentlig bare masse negative følelser som du blir syk av. Men det går egentlig ikke an og se for seg hvordan det hadde vært om du hadde hatt den samme ?sykdommen?

I tillegg til dette har jeg også blitt mobbet, og det var masse tanker som gikk igjennom hode mitt, jeg ble kalt ting. Jeg grublet på de tingene jeg ble kalt. Jeg tenkte at jeg ikke var god nok, på noen måte. Jeg ble ofte sittende på rommet mitt, helt alene å tenke på alt folk hadde kalt meg. Det kom alltid inn en tanke om å ta selvmord. Jeg satt i flere timer å tenkte. Det skal alltid være så vanskelig. Hvorfor kunne ikke alt bare være bra? sånn som før? Jeg er ikke den personen som sitter på rommet og kutter meg, det har jeg aldri gjort og jeg kommer aldri til å gjøre det ( håper jeg) men det som er så rart er at jeg kunne aldri tenke meg og gjøre noe sånt, men det hadde gått "fint" å ta selvmord (?) ihvertfall, det har egentlig gått mye bedre på ungdomskolen. Selvom jeg av og til får ord plantet midt i trynet på meg.
Men det er jo sånn at tanken sitter der, den går ikke bare vekk av seg selv... Men med å tenke positiv så skal jeg ihvertfall prøve å gå videre.




33 kommentarer

Bursdaag!

Endelig er jeg fjorten år , det er egentlig litt sykt hvor fort 1 år er gått siden sist, haha. Så idag så har jeg vært litt med Katrine, eller jeg sov hos henne igår og litt sånn.
Vi var litt på senteret, kan vise innkjøp senere. Så når vi kom hjem så var vi litt på pcen, også natt badet vi ca klokken 11 ellernoe.




Pena mi!



// Har noen av dere bursdag?
- God helg alle sammen!


14 kommentarer

Mine uvaner

Synes det er morsomt å lese om andre sine uvaner, så jeg tenkte å skrive litt om mine egne.

1. Jeg knekker fingre, ankler, osv...
Jeg kan bare ikke noe for det, jeg gjør det helt automatisk og det har jeg gjort siden jeg var liten. 

2. Bruker opp pengene med engang jeg får de.
Hver eneste gang jeg får penger så bruker jeg de opp på null komma niks. 

3. Jeg har en tendens til å si hææ sykt mange ganger selvom jeg egentlig hørte hva personen sa.
Hahaha, sikkert sykt irriterendes for personen som snakker..

4. Jeg bruker alt for mye tid på pc.
Det er helt sykt, kan sikkert sitte 3 timer eller mer i strekk.

5. Jeg skriver ofte mange punktum etter det jeg skriver.
Hver eneste gang jeg snakker med folk så kommenterer de alltid at jeg skriver for mye punktum. 



6. Jeg ler av nesten alt.
Jeg skjønner ikke hvorfor jeg gjør det, har den mest interne humoren ever. Den eneste som faktisk forstår den er Katrine ( fordi hun har lik, hahahah!)

7. Rynker på nesen uten at jeg vet det.
Haha, er faktisk søsteren min som har lagt merke til det, har sikkert "arvet" det fra faren min fordi han gjør det konstant han også.

8. Tygger på tyggisen sånn at den faller ut. 
Det er nok fordi jeg tygger på den helt ytterst også plutselig faller den ut av munnen min og jeg sitter der å ser ut som en idiot.

9. Sjekker telefonen selvom jeg vet at det ikke er skjedd noe "nytt"
Jeg aner ikke hvorfor jeg gjør det, når jeg vet at jeg ikke har fått noen meldinger, varsler osv.

10. Jeg snakker alltid fort. 
Det har jeg også gjort siden jeg var liten, jeg greeeier ikke å snakke vaneligt som andre, det går så treigt. 

11. Jeg synes det er flaut å se folk inn i øynene.
Jeg synes det er sykt flaut, spessielt når du foreksempel er i et kontakt møte å må se læreren inn i øynene, ufff..

12. Jeg stammer gangske mye
Det har jeg OGSÅ gjort siden jeg var liten, sikkert fordi jeg snakker fort og må ta pauser. 

13. Hver gang jeg ser på film så pleier jeg å stille spørsmål
Foreksempel, hvem er det? hvorfor gjorde han det? hva heter han? hvor er de? hvorfor skjer det? osv, var verre når jeg var  liten.

// Har dere noen uvaner?
//Noen av de samme som mine kanskje?


18 kommentarer

Favoritt sminke 2012!

Tenkte å lage et sånt innlegg idag jeg. Har så masse sminke, men egentlig så bruker jeg bare litt av det. Er vell mange av dere som gjør det samme, haha!
Men dette er da mine favoritter, jeg bare eeelsker alle sammen, dette er sånn must som jeg absolutt bare må ha!  Jeg er vell av den typen som interesserer seg litt mer i sminke enn andre.


Too faced - naked eye palette, jeg er syykt glad for at jeg kjøpte dette. Når du har det på deg så får du liksom en ganske naturlig look.
Om du er usikker på hvordan du tar på øyenskyggen så er det noen kort i lokket som du kan dra ut også ser du hvordan du gjør de forskjellige lookene.

Jeg er egentlig ikke sikker på hvor du kan få kjøpt det, men jeg kjøpte ihvertfall min på flyet til GranCanaria, haha!
btw, jeg er ikke så flink og ta vare på tingene mine, derfor er det skittent, av øyenskygge rundt hele greia.


Dream Matte mousse foundation -
Den er sykt bra, jeg foretrekker egentlig de som er kremete ovenfor de som er i sånne pumpeflasker. Derfor valgte jeg denne da, pluss at den dekker veldig bra egentlig, om du har ujevn hud osv..
True match pudder - Denne passer perfekt over den foundatioen vedsidenav, de blender seg sammen utrolig bra.


Liquid eyeliner fra Maybelline -
Det var den underste, den har en veldig spiss tupp så det er veldig enkelt å få tynne beine linjer.
Eyeliner pen fra Essence - Desverre tror jeg ikke at Essence merket finnes i norge, jeg kjøpte denne i Gran Canaria, sykt billig bare 20 kroner!
Men det merket er jo kjent for å være veldig billigt, jeg elsker denne eyelineren fordi den gir litt tykkere linjer.


One by one volum express mascara - Jeg liker denne mascaraen veldig godt pga børsten, den deler på en måte opp øyenvippene sånn at det ikke blir klumper.
The colossal volum express mascara -
Denne liker jeg fordi den gir veldig mye volum, som jeg liker. Jeg elsker å ha tykke vipper, ikke sånne med klumper men sånne litt tykke og at vippene er delt opp på en måte.

// Har dere noe av det samme?
// Noe dere lurer på?


14 kommentarer



Jeg heter Lisa og kommer fra et lite sted utenfor Bergen by, jeg kommer til å blogge om fotografi, hverdag og andre spennende ting. håper dere liker bloggen min!



hits